Sommerutsilling Ørje Brug 2009

14. juni - august

Bakgrunnen for en slik utstilling er en nyvekket interesse for å problematisere en genre som har vært viktig i kunsthistorien, nemlig det romantiske landskap. Mange av dagens kunstnere er opptatt av kunsthistorien og tradisjonen i denne. I Norge er det en lang og sterk tradisjon for det romantiske landskapet, men hvordan kan dagens kunstnere arbeide med denne tradisjonstunge genre uten å falle i kitchfella?

Utstillingen tar for seg hvordan dagens kunstnere behandler landskap som tema i sine verk, hvordan unge kunstnere delvis behandler tema på en annen måte enn tidligere kunstnere, delvis også distanserer seg fra tradisjonelle tilnærminger til landskap som motiv. Den problematiserer også romantikkbegrepet. Hva er romantisk, og hvordan greier kunstnere å formidle en stemning uten å bli banale og med rom for kritisk refleksjon?

I en slik utstilling er det viktig å hente inn et bredt spekter med kunstnere slik at tematikken blir belyst fra flere sider. I den typen rom som er i Ørje er det også viktig at hele romarealet brukes, mao det er viktig at det er med tredimensjonale objekter.

KUNSTNERE MED PÅ UTSTILLINGEN:

Anne Thomassen (N) keramikk

Siv Bugge Vatne (N) foto/ objekt

Bård Solhaug

Petter Garaas

Christian Kolverud

Marius Engstrøm

Jenny Granlund (SE) tegning

Jonas Nobel (SE) tegning/ andre medier

Tiril Schrøder (N) digital tegning

Jorunn Irene Hanstvedt

Mikael Øye Hegnar (N) Gouache

Una Hunderi

ROMANTIKKEN SOM STILRETNING

Den kunsthistoriske epoken som kalles romantikken strekker seg fra slutten av 1700 tallet og ut på 1800 tallet. Rosseaus slagord "tilbake til naturen" er veldig treffende på kunstnernes arbeid fra denne perioden, tiltross for at romantikken arter seg forskjellig fra land til land. Gjennomgangstema er naturkreftenes makt over det rene sinn, kraften i følelsene og åndeligheten i naturen. Landskapet kan både være en avbildning av naturen påvirket av guddommelige krefter men også et bilde på indre landskap.

Romantikken har i ettertid blitt et begrep mange har reservasjoner til. Retningen rommer kunstverk som kan anklages for sentimentalitet, eskapisme og manglende kritisk holdning, tiltross for at det også er den historiske perioden da både litteratur og maleri fremsto i en moderne form, som verk som inneholder sin egen virkelighet.

På bakgrunn av dette er det interessant å se hvordan dagens kunstnere forholder seg til det romantiske landskapet. Kunstnerne undersøker både begrepet romantikken, henter elementer fra kunsthistorien som blir brukt til en kritisk vurdering av vår holdning til naturen, men også finner vi en mer leken og humoristisk holdning til kunst. Det eneste man kan si generelt om dagens behandling av det romantiske landskapet er at det ikke lenger er en stilretning.